www.flammehuset.no
Copyright 2012 Flammehuset
Påmelding Nyhetsbrev!              Sidekart       
   Hjem      Historier      Historien om Pandora
Historien om Pandora - stor endring for hest og eier
 
 

flammehuset.no - DyrekommunikasjonsskoleJeg har opplevd fantastisk store forandringer etter samtalen mellom Lenegro og min kjære hest!
Tilfeldigheter fikk meg til å møte dette herlige mennesket, og det har gitt både min hest og meg en helt annen hverdag!!
 
For godt over fem år siden kjøpte jeg en hoppe på 9 år. Mitt første møte med henne var herlig, jeg gikk inn i boksen hennes og min fysiske reaksjon var å sette meg rett ned. Hun la hodet sitt i fanget mitt – det var tillit fra første sekund. Men det skulle vise seg at hun hadde med seg hauger av vonde minner og erfaringer.

Jeg var den 7. eieren på 9 år. Jenta mi er over 170 og virket sikkert farlig på mange, folk hadde tydelig brukt masse fysiske krefter på henne for å tvinge igjennom det de ville oppnå. Etter at hun flyttet til meg fikk jeg høre om en del av de dårlige ryktene hun hadde på seg – det var ikke få og slettes ikke små!

Jeg fikk også kjenne på bulldoseren som gikk ned alle og enhver. Hun prøvde mange ganger å kaste meg av. Hun var stygg i flokk. Men jeg syntes hun så så innmari trist ut… Hun lot meg få gjøre det meste men viste uvilje ved å være veldig sta, sparke etter meg og rive seg løs – allikevel var hun ikke stygg. Jeg hadde vanskelig for å forstå hva alt dette var. Ikke fikk jeg visst så mye om historien hennes heller siden hun ikke hadde vært hos en eier lenge nok til at de ble kjent med henne. Damen jeg kjøpte henne av var veldig snill men hun hadde datteren hennes også og hadde ikke tid til å ha to hester.

Tiden gikk og hun landet på et vis men hun åpnet seg aldri helt selv om hun viste at hun til en viss grad stolte på meg… Jeg har aldri brukt makt på henne – med hennes 6-700 kg var det lett å forstå hvem som hadde tapt den kampen! Med dårlig samvittighet måtte jeg innrømme for meg selv at vi aldri helt hadde kjemien. Men det skulle også vise seg var HELT  feil!
 
 
 
Etter hvert fikk hun sitt 2. føll men 1. i mitt eie. Jeg fikk også bekreftet at hun hadde en del fysiske vondter. I vår / sommer begynte jeg å gi opp, hun ville ikke være med på tur, og hun var tung å være sammen med – jeg har lært i ettertid at vi nok speilet hverandre veldig…
 
I månedsskiftet juli / august møtte jeg som sagt ved en tilfeldighet Lenegro. Hun kjøpte en sal av meg og på toppen av prisen ga hun meg en samtale med godjenta mi. Det skulle forandre alt! De to samtalte på en fredag men jeg fikk ikke vite innholdet før onsdagen etterpå.
 
Dagen etter samtalen kom jeg i stallen og ropte som vanlig på jenta mi og for første gang på våre fem år kom hun vrinskende imot meg. Det var en herlig følelse, ikke vanskelig å se at her hadde det skjedd ting som hadde lettet hjertet hennes betraktelig!
Etter dette har barrieren mellom oss vært helt fraværende, hun har vist med hele seg at det er meg hun vil være sammen med! Jeg hadde to spørsmål til henne, og det var: "hva er din store sorg?" og "hva kan jeg gjøre for at du skal få det bedre?". Det første mente jeg selv at jeg hadde svaret på og det skulle vise seg å stemme: hun savnet føllet sitt – hun fikk aldri gjøre seg ferdig med henne, hun hadde så mye og gi. Det følte også jeg veldig på da hun ble gitt videre. Dette ordner vi lett – jenta mi skal få flytte hjem til «føllet» sitt ila høsten! Hun følte også en stor sorg for at hun aldri var blitt forstått og bare sendt videre til neste eier, som en ting.. Men følte at hun nå var kommet hjem. Hennes svar på det andre spørsmålet mitt var noe logisk og noe veldig rørende! Hun hadde det helt perfekt men jeg måtte gjøre en stor jobb for min egen del for å gi henne nok trygghet. Det var verre… Men jeg har i alle fall startet på jobben med å lage grenser for min egen del, ta meg tid til å kjenne på livet, puste og glede meg over det jeg har rundt meg, ikke bare jage videre. Dette kan ta tid men for et spark jeg fikk bak, tusen takk min kjære 4-beinte dronning!!
 Litt skummelt men også veldig godt å høre at hun tar meg så på kornet, tusen takk!
Mine fysiske ting har jeg også tatt tak i – og jenta min venter ikke med å gi svar på at jeg er på rett vei! Hun viser at hun stoler fullt og fast på meg og er veldig glad i meg.
 
 
 
flammehuset.no - DyrekommunikasjonsskoleFor 3 uker siden var vi hos veterinær og bøyde og bedøvde ledd for å se hvor plagene satt. Dette er en veldig smertefull prosess. Hun klaget ikke en eneste gang men de gangene det ble for vondt, la hun hodet inntil meg og ba om trøst. Dette gikk over fem timer og veterinæren fortalte meg at hun var et spesielt unntak, meget sjelden at hestene som måtte gjennom dette var så medgjørlige. Dette hadde aldeles ikke gått så enkelt for seg for bare en måned siden! Det ble påvist betennelser i syv ledd.
 
Et annet veldig tydelig svar hun har gitt er at hun har vært veldig sammensatt i muskulaturen, spesielt i bakparten. Begge lår har vært stein harde og umulige å løsne opp. I går – 3 dager etter kortisonbehandling i leddene la jeg merke til at hun hadde fått «disserumpe», den jeg har ønsket for henne i flere år! Jeg vet selvsagt ikke om det er pga kortison eller samtalen men jeg har ikke gitt henne noen fysisk hjelp for at dette skulle gå seg til i alle fall!
 
Jeg fikk et godt tips av Lenegro: «Unngå å bruke ordet ikke da du snakker til hesten din!» Det har vist seg å ha en fantastisk effekt og det tror jeg må være bilder jeg får i hodet da jeg for eksempel sier «det er ikke farlig å få den sprøyta». Da ser jeg jo for meg en skummel sprøyte. Jeg sa heller «dette går helt fint jenta mi» og da jeg overbeviser meg selv, smitter det helt tydelig over på henne!
 
 
Tusen hjertelig takk kjære Lenegro for all god hjelp – jeg kjenner at historien stopper ikke her!! Du er GULL! <3
 
 
 
 
 
Kontakt Flammehuset v/Merete Jacobsen: Tlf: +47 975 28 423 eller E-post: merete@nordrebrevig.no
(Henvendelser angående kurs, dyretolk- timer eller andre spørsmål - ta kontakt via telefon eller e-post)
 

Du finner våre kurs hos

 
Logo: Maria Design - Webdesign: Karin H. Ødegaard
Fotos på flammehuset.no: Privat/shutterstock.com