www.flammehuset.no
Copyright 2012 Flammehuset
Påmelding Nyhetsbrev!              Sidekart       
   Hjem      Dyrekommunikasjon      Når Dyr Forsvinner
Når dyr forsvinner
- hva kan egentlig en dyretolk hjelpe til med?

 

flammehuset.no - DyrekommunikasjonsskoleDette er en vanskelig sak for dyret, dyreeiere og dyretolken. En dyretolk må ofte hjelpe eier å roe seg ned samtidig som dyretolken også skal prestere i samtale med et dyr som kanskje er på ville veier og føler frykt.

Noe av den viktigste jobben er faktisk samtalen med eier først. Hjelpe eier å rette fokus på takknemlighet og ro. Noe som selvfølgelig er vanskelig, men ytterst nødvendig. Årsak til det er at når en dyretolk kommuniserer med et dyr, og eier er i frykttanker rettet mot dyret blir det «skurr på linja» Takknemlighets følelsen er derfor et redskap å endre frykteenergien. Dette er eiers viktige bidrag til dyret.

Som dyretolk kan man gå inn å se hvor dyret befinner seg, beskrive hvordan det ser ut osv. men disse beskrivelsene er jo ikke lett å forstå for eier bestandig. Et stort tre eller en bekk… det finnes det mange steder. Et dyr kan også forflytte seg over større områder på kort tid også, så hva hjelper vel da å beskrive stedet? Dersom dyret er fanget er det selvfølgelig en annen sak, da er det til stor nytte å få beskrivelsene av stedet og veien som dyret har tatt.

I en leteaksjon der området er kjent det kanskje like lett å bruke sporhund..? men hva kan da dyretolken hjelpe til med? En dyretolk blir som regel ringt når alt annet er prøvd.

 
 

En dyretolk slik jeg ser det kan hjelpe til med det som ligger dypere og det som ligger «bak» forsvinningen. Lytte til dyrets budskap. Vi kaller det Årsak til forsvinningen.

Med Årsak til forsvinning mener jeg ikke bestandig det som ligger klart i dagen eks: hunden ble redd da det smalt og stakk av. Selv om det er utløsende faktor, kan det også ligge dypere «blokkeringer» som dyret at tatt som oppgave i å hjelpe sine kjære å forløse. Se anonymisert eksempel historie. *

Dyretolkens oppgave er å hjelpe dyret med å forløse det som skal frem av informasjon, hjelpe dyret med å finne roen og veien hjem, dersom det ikke er fanget og trenger hjelp til å bli funnet der det er.

Dyretolken skal også hjelpe eier å ta imot budskapet og gaven fra dyret. Dette er nok den vanskeligste oppgaven dyretolken har. For mange forstår ikke at den bakenforliggende årsaken har relevans. Eier ønsker bare å vite hvor nøyaktig dyret befinner seg.

Erfaringsmessig så er det i de tilfelle eier har tatt imot det bakenforliggende budskapet- gaven fra dyret sitt, at forsvinningssaken blir løst. Noen saker med det samme, faktisk bare minutter etter samtalen, andre etter flere samtaler og mange måneder borte der dyret kommer hjem av seg selv, selv etter lange vandringer, eller dyr og eier finner hverandre via andre mennesker eller rett og slett går på hverandre i skogen. Jeg har opplevd mange varianter, og er like forundret hver gang.


En dyretolks oppgave i forsvinningssaker er å lytte til dyret og ikke fornuften. Fornuften gir altfor fort opp, og ofte feilsignaler. Det er særdeles viktig å ikke legge til eller trekke fra i slike saker. Dette er en av Flammehusets gylne etiske regler i all dyrekommunikasjon, men det er så lett å «tro» det ene og andre i forsvinningssaker. Forholde seg til det som faktisk kommer frem i samtalen er det beste.
 


Økonomisk dilemma
. Jeg vet det har vært mye diskusjoner og vanskelige settinger når det gjelder det økonomiske spørsmålet og forsvinningssaker. Selv praktiserer jeg forsvinningssaker på lik linje som ved en annen dyrekommunikasjon. Prisen er det samme. Det er jobben, og tiden til dyretolken man betaler for slik jeg ser det.

Samtidig går ikke eier tomhendt fra det dersom saken forblir uløst. Eier sitter igjen med samtalen, og Gaven fra dyret- det dyret ønsket å gi til sin eier, et budskap som erfaringsmessig er til STOR hjelp for eiers liv også.
 
 


En sann historie om den lille hunden på den utrolige reisen.
 
Jeg var helt i nybegynnerstadige i min utdannelse da jeg fikk en fortvilet tlf. fra en dyreeiers venn.

Han forteller at han hadde fått i oppdrag å ringe meg for hans venn hadde mistet den lille hunden sin i skogen. Han forteller meg først at slik dyrekommunikasjon hadde han egentlig ikke tro på, men han hadde tro på meg, og derfor anbefalt meg til sin venn. Jeg ville selvfølgelig prestere i denne saken, men syntes det var veldig vanskelig å få fram noe fornuftig og ville helst gi opp. Min lærer Astrid fortalte meg da at årsaken til forsvinningen er vel så viktig å få frem og at jeg måtte gi slipp på behovet for å prestere. (Dette er den vanligste fella dyretolker går i. Ønske om å gjøre andre glad og prestere for å bevise at dyrekommunikasjon fungerer.)


Hunden forteller
om en datter som var forsvunnet og om egenbebreidelser rundt dette. Den fortalte om at det var på tide å gi slipp på egenbebreidelsene og gi slipp på den forvunnede datteren.

Jeg forstod ingenting av dette til jeg snakket med dyrets eier. Hun forteller at den voksne datteren hennes hadde «stukket» av hjemmefra for en god stund siden i sinne, og ingen visste hvor i verden hun var. Mor/eieren trodde hun hadde gitt slipp på denne saken, men tok budskapet fra hunden på alvor og gikk i seg selv og gav slipp på dette igjen, og antagelig på et dypere følelsesmessig plan denne gang.

Den lille hunden forteller også om den utrolige reisen, at han vil komme tilbake etter 3 døgn. Han forklarte også steder han sov og om veien han vandret, men i en stor skog er en liten hund veldig liten, og vanskelig å finne selv med de store letemannskapene de hadde satt inn dag og natt. Det var tross alt iskald desember og masse snø.

De fleste hadde gitt opp da den tredje dagen kom. Jeg fikk en ny tlf. Det var eiers venn. Hva tror du nå? spurte han. Jeg sa det som det var. «Min fornuft sier at denne lille hunden har ikke overlevd, men hunden sa tre døgn og det er jo det tredje døgnet i dag.» «Ja svarer mannen, det er tre døgn akkurat om 5 minutter faktisk.» Jeg svarer han at «gi han ut dagen i alle fall.»

5 minutter etterpå ringer han meg opp igjen. «Vi har funnet han!!!!» 2,5 mil igjennom skogen hadde den lille gått, og var i kjempeform. 

Denne hunden lærte meg en viktig lekse på mange måter. Tro på dyret. Ta imot budskapet og gaven i den bakenforliggende årsaken til forsvinningene. Alt er ikke som det ser ut som bestandig.

Ringvirkninger: Sirka et år senere kommer datteren hjem også til sin mor. Jeg takker stille dyret i dette tilfelle, for jeg har fått føle og sett hva den modige lille har gjort for sin eier (og meg) på mange plan, det er større enn vi noen gang kan forestille oss, slik jeg ser det i alle fall.


Hvem skal få æren i saker som blir løst?
Disse gode menneskene så hva jeg som dyretolk hadde bidratt med, men det er svært sjelden dyretolken får noe som helst kreditt for de gode resultatene. Selv om man har hjulpet til med å veilede dyret hjem så kan jo ikke dette bevises, (ennå..) og det må en dyretolk lære seg å leve med. Det er dessverre slik, men det gir også dyretolken mulighet til å finne sin egen tro på seg selv i vanskelig situasjoner. Man blir sterkere av det. Det er ingenting som gleder meg mer enn en lykkelig slutt i en forsvinningssak uansett hvem som får ta del i æren. Jeg ser det slik at et godt resultat, er et resultat av et godt samarbeide mellom eier og dyretolk som faktisk lytter til dyrets informasjon. 

 
 
 
 
flammehuset.no - DyrekommunikasjonsskoleHvem skal man kontakte?

Er alle dyretolkere like flinke på forsvinningssaker? Nei, det er ikke slik. Selv ville jeg brukt en dyretolk som har erfaring så klart. En som har et godt rykte innen forsvinningssaker og er seriøs i sitt arbeide og blir anbefalt.

Selv ikke alle som har tatt hele utdanningen er god på forsvinninger, for det krever masse øvelse. Det er jo også slik at ikke alle er like gode i alt. En snekker er kanskje en god møbel snekker, men kanskje ikke så god til å reise et hus. Skal jeg ha hus velger jeg jo en snekker som er god på det fagfeltet.

Men selvfølgelig for at man skal bli god må man få muligheten til å prøve seg, derfor har Flammehuset anbefalt elever å ikke ta betalt før de har tatt minst 3 hovedkurs og forsvinningskurset i forsvinningssaker.

Flammehuset har eget kurs og pensum innen forsvinningssaker, fordi det er mange teknikker og etiske holdninger som vi anser som viktig grunnlag i slike saker. Vi jobber også med å utvikle eget videregående kurs innen forsvinninger. For å gi dyretolkere et enda større grunnlag til sitt arbeide med forsvinningssaker.  

Til sist: Du lurer kanskje på hva en dyretolk som jobber med dette tar? Jeg og de jeg jobber tett med tar for en samtale ca. 1 000,- . Det er omtrent to-tre timers arbeid og inkl. mva.
 
 
 

 
 
 
 
 
 
Kontakt Flammehuset v/Merete Jacobsen: Tlf: +47 975 28 423 eller E-post: merete@nordrebrevig.no
(Henvendelser angående kurs, dyretolk- timer eller andre spørsmål - ta kontakt via telefon eller e-post)
 

Du finner våre kurs hos

 
Logo: Maria Design - Webdesign: Karin H. Ødegaard
Fotos på flammehuset.no: Privat/shutterstock.com