www.flammehuset.no
Copyright 2012 Flammehuset
Påmelding Nyhetsbrev!              Sidekart       
   Hjem      Historier      Tobias og Geir
Tobias og Geir

 
flammehuset.no - DyrekommunikasjonsskoleI 2008 skrev Geir og hans hund Tobias hele 40 tekster som skulle publiseres her på Flammehusets hjemmeside. Da tekstene var ferdige, ble Tobias syk og forlot den fysiske verden. Men, fra det sted der han er nå, vil han at tankene hans skal nå dere selv om han er borte. Dette er Tobias` gave til menneskene.


Pettersen
Noen som vet hvor de er? De var så greie mot meg? Jeg vil gjerne treffe dem igjen. Men de kommer ikke.Jeg vokste opp der. De var så greie hele tiden. Lekte og lo og danset rundt omkring, slik barn skal. Riktig en drømmegjeng. Flotte folk som tok meg med overalt. Bil hadde vi også. Der satt jeg i buret mitt og var helt trygg.

Vi var ute og inne, både her og der, full fart. Er det rart jeg er vill. For de lærte meg at jeg kan leke, heldigvis!


Jeg er her

Bump-bump-bump, sier det inni meg. Jevnt og trutt, hele tiden, dunker det derinne. Mitt hjerte. Pumper og pumper. Dunk-dunk-dunk. Ingen Fare, sier hjertet mittt. Du er Trygg. Du er Trygg. Du er Trygg. Så trofast som hjertet mitt, er jeg. Jeg er Her. Jeg er Her. Jeg er Her.  Se på meg, hør på meg. Her er Jeg. Her er Jeg. Her er Jeg. 

Da vet du det, Geir. Jeg er Her. Jeg er Her. Jeg er Her.

 
Sommel
Det er godt å somle iblant. Nå ligger jeg bare her og dormer. Vil ikke ut. Geir har dratt i meg, men han får meg ikke opp.
Jeg synes han somler for lite. Han skulle kose seg mer, legge seg i gresset og rulle rundt, slik som meg.
Sommel, ja. Jeg liker ofte å gå en ekstra sving, bare ikke når jeg skal ha mat. Da går jeg rett frem som en løve eller en villokse. Jeg er rask da, men ellers vil jeg somle, kose, gruble, tenke. Meditere heter det visst på kurs, lukke øynene og se innover og utover midt inne i sitt eget hode. Da blir jeg sterk.
 
Fremad marsj, sier Geir og rykker i båndet. Snork, svarer jeg. Hi-hi! Ikke mas, da. Hi-hi.


Jeg er Tobias førerhund.

Jeg var og er Geir sin hund. Jeg vokste opp hos en familie i Rælingen hvor jeg lekte og koste meg. Jeg er en glad hund. Derfor likte jeg å være hos den familien. Der var det full fart og mange barn.  Så ble det skole. Lions Førerhundskole heter det. Jeg ble flink og dyktig. Det var viktig å lære hvordan jeg skulle jobbe. Men så kom Geir og tok meg med hjem.  Tror du jeg ble glad? Veldig glad. Da fikk jeg igjen en familie, et fast sted å være, og siden ble jeg med Geir og hans venner.  For meg var det godt å leke og være sammen med mange mennesker, men jeg trengte et hjem som alle andre. Derfor var det litt vanskelig for meg å flytte. Men Geir sier at jeg alltid skal være hos ham – også etter at jeg er borte. 

Vi gjorde mange ting sammen, Geir og jeg. Men det kan han fortelle mer om:


Jeg er Geir Stifinner.
Det å være stifinner betyr at jeg prøver å finne en vei, først og fremst min egen vei, men jeg vil også gjerne hjelpe andre å finne sin vei. For meg var det veldig flott å møte Tobias. Da ble vi to. Vi var ganske like, Tobias og jeg. Begge var vi glade og hadde hele tiden ideer og påfunn. Begge likte vi også å være sammen med andre.

De historiene vi skriver her på denne siden, er et team work mellom Tobias og meg. Det var Tobias sin inspirasjon, men jeg har formet det med mine menneskeord. På denne måten vil vi bringe videre en del av våre erfaringer.
 

flammehuset.no - DyrekommunikasjonsskoleJeg vokste opp i Eggedal i Buskerud. Det er en liten fjellbygd. Fra tjueårsalderen har jeg bodd i Oslo. Jeg har en variert yrkes- og utdanningsbakgrunn med blant annet 14 års ansettelse i Den norske Bank. Nå forbereder jeg en ny karriere hvor jeg skal arbeide med veiledning, healing og undervisning.

Jeg har deltatt på ett av Flammehusets kurs i dyrekommunikasjon. Jeg synes det var inspirerende å kunne kommunisere med min førerhund Tobias og også andre dyr, både ville og tamme. Nå deler jeg livet med en annen førerhund, Bonnie - som viste seg for meg da Tobias` kropp forlot meg.

Jeg liker å reise og tenker å være mer og mer i utlandet. Verden er så stor, og Norge så lite. Det er godt å se og oppleve mer av verden, synes jeg, enn bare dette ene landet. Jeg vil gjerne bruke de erfaringer og kunnskaper jeg har tilegnet meg i mine hittil 46 leveår til et internasjonalt arbeid. Jeg elsker å arbeide med Internett og telefon, og dette gjør det også mulig for meg å fokusere internasjonalt.

Vil du bli bedre kjent med meg, kan du se på min hjemmeside: http://www.stifinner.org/


Halen min

Jeg har noe som ikke dere har. Det er halen min. Jeg vifter med den, og jeg manøvrerer med den. Jeg styrer med den når jeg er ute og løper. Se på halen min når du møter meg. Se hvordan jeg holder den. Det kan fortelle noe om meg. Du trenger ikke være redd meg, sier jeg hvis jeg vifter med den. Noen ganger henger den bare slapt ned, slik som nå. Da er jeg kanskje sliten og vil være i fred. Misforstå meg ikke. Se om jeg logrer. Se om jeg er blid med halen min


Snusfornuft

Hva som er riktig og galt, er ikke alltid så lett å forstå. Det som er rett for en, er kanskje galt for en annen. Derfor blir det ofte slåssing både blant mennesker og dyr. Vi må lytte til hverandre, og se hverandre, hvis vi skal forstå hverandre.  Snusfornuften sitter utenpå. Det er hvis vi tror vi forstår uten å finne ut ordentlig. Vi må se helt inni. Det er der sannheten sitter.  Kanskje jeg møter en hund som noen sier er sint. Men jeg ser at den bare vil leke. Da vil jeg gjerne gå bort til den hunden. Slik er det med mennesker også. Det er det på innsiden som teller. Jeg ser det i øynene og på kroppen. Vil de være venner eller ikke?  Nå er det nok for denne gang. Jeg vil ikke skrive for mye om gangen. Da blir det vanskelig å forstå. Men jeg vil bare si dette til slutt: 

Kom ut av skallet, min venn
Se opp mot himmelen
Lek og gråt igjen


Sommel, igjen

Kom da, sier Geir.
Kom da, sier han igjen og napper i båndet. 
Hva er det han har det så travelt med, da?
Jeg erter han litt og blir bare liggende. 
Kamerat! Slapp av litt, da!


Omsorg

Alt er mulig. Ingenting er for vanskelig for meg. Slik vil jeg dere skal tenke. Jeg prøver, og om jeg ikke får det til, prøver jeg igjen.
Vet du, det er stor forskjell på sorg og omsorg. Jeg liker best det siste.
Sorg er å være lei seg, men da trenger jeg omsorg, at noen holder rundt meg.
Da letter det triste og blir vekk.

Omsorg er å sørge for, å ta sorgen vekk.
Vov-vov. Noen ganger bjeffer jeg bare for at folk skal vise sitt sanne ansikt. Jeg må vekke dem, slik at de glemmer seg og viser seg fram. Først da kan jeg gi dem omsorg.


Lek i sanden

Sand er gøy, for den kan jeg grave i. Da blir jeg ett med hele jorda. Først bli møkkete og så gå hjem. Men det får jeg ikke lov til.
Først ut i vannet å vaske deg, sier de som er med meg.
Men det er så godt med den sanda. Jeg vil gjerne ha den med meg hjem, jeg.


Sammen!
flammehuset.no - DyrekommunikasjonsskoleSement holder sammen. Det binder helt tett sammen. Så nære er vi, - Geir og jeg. Som et team, som et dreamteam. Vent og se. Det kommer mer. Vi er sveiset sammen. Vi er ett.   Misforståelser, ja, det blir det hele tiden. Geir er forvirret, jeg er forvirret, og sammen blir vi dobbelt forvirret. Men vi er ett, helt sammensveiset.  Vi må tenke oss om, tenke grundig, bevege oss langsomt. Da blir vi klare i toppen igjen og kan løpe videre.  Du er dum, sier Geir. Jeg skjønner ikke hva han mener med det og går bare videre. Men Geir sier det igjen. Jeg fortsetter å gå som om ingenting var hendt.  Da skjønner Geir at han tok feil, og så er vi venner igjen. 

Reis deg, du som leser dette. Reis deg opp i stolen og se deg omkring. For du må ha øynene åpne for å se alt det flotte rundt deg. Jeg ser det flotte som er rundt meg. Det er ofte da Geir blir irritert, for han vil videre. Men jeg ser meg omkring og lærer Geir at han også skal se seg omkring. Vi er par, vi går tett ved siden av hverandre. Min oppgave som førerhund er å lære Geir å se seg omkring og finne den beste veien. Da må han roe seg ned, tenker jeg.


Min venn
, Geir, og jeg går sammen ute. Jeg leder an. Først en hund og så en mann. Slik går vi bortover. Jeg har lært dette. Høyre, foran! Venstre, foran! Geir gir beskjed, og jeg leder. Til fortauet! Over gaten! Opp og ned. Hit og dit. Jeg er en førerhund, en selehund, som Geir kaller det. Vi kikker ikke på noen når vi går, nesten ikke, går bare rett fram. Jobbe, kalles det. Være konsentrert. Søledammer … ekkelt … så mye søledammer! Da liker jeg meg ikke. Da blir jeg nesten helt utenfor meg selv. Jeg orker ikke å gå i vann. Det blir vondt for labbene mine. Geir snakker om å skaffe sko. Hvordan vil det bli, monn tro?  Men på gresset er det bedre. Jeg prøver å få Geir til å gå mer på gresset. Der er det best, synes jeg.

 
Vinter
Noen ganger er det så glatt ute at beina sklir unna. Da blir jeg forfjamset og skjønner ikke hva som skjer. Jeg prøver å gå på gresset, men Geir drar meg ut på gata der det er glatt. Da sklir vi begge to, vi ler, og vi prøver å holde oss oppe. Det er moro også, for vi får det til. Men jeg blir litt redd.

Sommeren er best. Men snø er også bra. Jeg ruller i snø, snuser i snø, prøver å finne noe å spise i snø. MM-MM. Deilig. Lek i snø er bra, men på is, det er ganske skummelt.

Vov-vov!


Jeg hviler nå
, puster ut og koser meg. Slapper av hjemme. Dagen har vært fin, den. MMM. - Jeg fikk litt mat nettopp men håper jeg får mer. Drømmer om det. Smatt-smatt. Menneskemat er det beste. Jeg håper på det. 

(Litt senere) Det ble menneskemat. Det var nydelig. Slik jeg tenker, slik blir det. Mmm. Gleder meg allerede til nestegang. Mmm.


Geir og jeg vi jobber med helse
. Vi ber for hverandre, vi, at vi skal ha det godt hele tiden. Det er tungt å være syk. Det er som om mørket tar tak inne i kroppen. Men jeg vet at jeg kommer gjennom det. For jeg og Geir skal leve lenge enda. Lenge, lenge, lenge. Vi sliter litt, vi. Vi jobber oss gjennom ting. Da blir vi enda sterkere etterpå. Det vet jeg.


Solskinnshistorier

Jeg liker å oppleve solskinn. Jeg ligger på stuegolvet midt i sola helt til jeg blir gjennomvarm og må flytte meg. Solskinnshistorie, det er meg. Et godt liv på alle måter har jeg levd - med mye glede. Leve lenge, skal jeg, se mye og snakke mye.


Nøkternhet

Dere som skal styre verden, må være nøkterne. Jeg ligger i senga mi nå. Men jeg ville helst vært ute og lekt. Slik er det med dere også. Dere kan ikke få alt dere har lyst på. Da blir alt ødelagt.

Skjønner dere? – Da blir alt ødelagt. Dere får ikke alt dere vil. Det blir aldri slik.


Safari

Denne gangen vil jeg snakke om safari. – Å kjøre rundt blant de ville dyrene. Akkurat som med romfart, får jeg nok ikke anledning til å gjøre det, men jeg vet hvordan det føles og tenker på det inni meg.

Vi er i slekt alle dyrene. Dere er også i slekt, hvis dere vil. Men da må dere velge det. De ville dyrene trenger meg, derfor tenker jeg på dem. Vi er i slekt, og jeg kan snakke med menneskene for dem. Se de ville dyrene. Ta dere av dem før det er for sent.


Kjærligheten

Det er lett for meg å leve i kjærlighet. For jeg har den inni meg. Jeg vet hvorfor noen ikke viser kjærlighet. For de har fått så lite av den.

Jeg har blitt slått, men ikke mye. Jeg har vært ensom, men mest har jeg vært trygg. Men noen har vært ensomme og har opplevd de vonde tingene mye. Da er det tomt inni dem. De har ikke noe mer å gi. De trenger alt selv. Men jeg har mye jeg kan gi bort. Derfor synes jeg det er best å gå løs, for da kan jeg gå til dem som trenger meg.


Tenk om vi alle kunne smile
, sukker jeg. Det er noen sure og noen blide. Slik ser jeg det. Noen hunder og noen mennesker er sure, og noen er blide. Jeg foretrekker de blide. Smil, sier jeg. Noen ganger erter jeg på dem for å få smilet frem. Noen ganger nytter det, og da smiler jeg enda mer.


Morsom, du

Vov-vov. Det er så morsomt å leke med deg, Geir. Du spiller skuespill bare for meg. Ønsker at flere skulle få se det. Vi leker også gjemsel. Det er min sport. Jeg ligger helt stille, og Geir roper: Hvor er du? Så går han rundt og leter, lenge. Da er han komisk. Han ser jo ingenting. Det er jo derfor jeg er hos ham. Han leter, men JEG vet hvor jeg er. Så hjelper jeg han litt med halen min. Dunk-dunk sier halen i golvet. Da kommer han mot meg og smiler. Leke, leke, leke, sier jeg. Men han orker ikke. Men gjemsel leker vi likevel!


Visdom

Nå vil jeg snakke de store ordene, for en gangs skyld. De store og vakre ordene. Visdommen vil jeg snakke om nå. Visdommen er fordelt mellom alle dyrene på jorden. Vi lar dere få deler av visdommen gjennom hver av oss. Hvis du ser en spurv, da får du spurvevisdom, men du må se skikkelig etter. Når du ser meg, kan jeg gi deg hundevenn-visdom. Katter også har visdom, forresten. Vov-vov! Du kan takke for visdommen. For du kommer lenger med den. Det er ikke min visdom, forresten. Jeg bare tar vare på den for deg. Visdommen er alles.


Tobias var Geir`s førerhund. Før han døde formidlet han 40 tekster som han ville dele med menneskene.
Dette er Geirs siste hilsen og hans minneord over Tobias.


Tobias født 09.12.2001   -   til hvile 16.06.2008

Min kjære labradorvenn Tobias er død.
Det var trist å miste ham. Men jeg tror det var hans tid til å dra videre. Jeg var så glad i ham, og vi hadde det så fint sammen.

Roser til deg fra meg
En kjær venn er gått bort
Men du smiler fortsatt til meg
Fra der du nå erflammehuset.no - Dyrekommunikasjonsskole
En morsom og glad venn
Full av omsorg og varme
Du visste hvem som trengte deg
Og du gav av deg selv
For deg var det godt å dra videre nå
Du sa det til meg før du drog
Du ville oppleve mer
Se nye ting fra et nytt perspektiv
Du var førerhund
Mer enn på en måte
Du viste meg nye steder og landskaper
I mitt eget indre
Og hva vil du vise meg nå, kjære venn
Jo, at dette livet her nede har en ende
Men en god ende, der livet tar ny form
Kun en transformasjon – ingen avslutning
Du var klokere enn meg
Og jeg lærte av deg
Jeg vil være som deg
Jeg vil glede andreflammehuset.no - Dyrekommunikasjonsskole
Ta i mot min rosebukett, kjære Tobyvenn
Kan du lukte den der du nå er?
Smil til meg og vær hos meg
Fortell meg mer om evigheten

Geir
I luften er det engler. Jeg må si det, for ikke alle vet det.
En morosom-engel er hos meg nå. Han ser snodig ut, akkurat som en kunstner.
Han har noen triks å vise meg.
Vel, vel. Alt kan jeg ikke fortelle nå.
Jeg kan vel heller møte deg en gang, så kan jeg vise deg triksene da.
Slapp av så lenge, da, og kos deg
Kose seg, hva er det? sier noen av dere.
Det er ett av triksene mine, det.
Jeg kan kose meg, jeg.
Enten løper jeg i skogen og koser meg. Eller hvis jeg er hjemme i senga, koser jeg meg der. Da drømmer jeg søtt.
God natt, da! Kanskje vi møtes en gang?

Tobias
 


Vi takker Geir og Tobias for alt de har delt med oss, og ønsker dem begge alt godt der hvor de er. Flammehuset.


 
 

 
 
Kontakt Flammehuset v/Merete Jacobsen: Tlf: +47 975 28 423 eller E-post: merete@nordrebrevig.no
(Henvendelser angående kurs, dyretolk- timer eller andre spørsmål - ta kontakt via telefon eller e-post)
 

Du finner våre kurs hos

 
Logo: Maria Design - Webdesign: Karin H. Ødegaard
Fotos på flammehuset.no: Privat/shutterstock.com